Annet

En webside blir nok skapt en dag. I mellomtiden kan man følge dette også på Facebook: ">Sandefjordsfolk - Historie

søndag 31. januar 2016

1746-9 Niels Jensen Thue

Niels ble født 5 mai 1746, og han ble døpt[i] 9 samme måned. Niels fikk fadrene Enken Magnil Thues; Nicolaide Andersdatter Mørch; Hans Torsen; Ib Nielsen Thue; og Matz Andersen Langgaard. Alle, med et mulig unntak for Ib Nielsen Thue, fra Sandefjord.

Foreldrene var Jens Nielsen Thue og Marthe Olsdatter[ii], de hadde giftet[iii] seg 9 november 1741 og hadde barn. Det skjedde 23 april 1742 da Oline Kirstine kom til verden og ble døpt[iv] 26 samme måned. Neste barn var også en pike. Hun så dagens lys 9 desember 1743 og ble døpt[v] 13 samme måned, Luciadagen.

Et par efter Niels fødsel nedkom Marthe med en dødfødt sønn. Han ble brakt til verden 5 og ble begravet[vi] 7 august 1748. Og så, til sist, en datter til. Karen ble født 9 og døpt[vii] 13 november 1749.

Og efter dette blir Niels og familien søkk vekk.





[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1746, side 35.
[ii] Se 1742-7 Marthe Olsdatter
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1742, side 154.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-157
Permanent bildelenke: 
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650563.jpg
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1742, side 23.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-25
Permanent bildelenke: 
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650431.jpg
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1744, side 27.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1746, side 35.
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1750, side 45.

lørdag 30. januar 2016

1746-8 Daniel Johannesen Meyer

Daniel ble døpt[i] i Sandefjord 7 mai 1746. Han var født 5 samme måned, og fikk fadrene Præste-Konen Anna Magdalena Flors; J. Fr. Wiwike Kemler i prestegården; Simen Olsen; og Hans Knudsen Hellewad fra Sandefjord.

Foreldrene var kirurgen Johannes Mejer og konen Sara Nilsdatter Brun – hvornår de hadde giftet seg, hvor de kom fra er ukjent.

Uansett: de ble ikke lenge i Sandefjord men er allerede sommeren efter på Norderhov. Der ble sønnen Niels døpt[ii] 2 juli 1747. Fadrene var [NN] Engebretsen; Dorthe [NN]; Lars [NN]; Mad Hvidt; og Jomfr. [NN].

Og noe mer er ikke kjent om Daniel eller familien



[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1746, side 35.
[ii] Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Norderhov, Ministerialbok nr. 3 (1740-1757), Kronologisk liste 1747, side 90.

fredag 29. januar 2016

1746-7 Sara Nielsdatter Brun

Sara er like lite identifiserbar som mannen, Johannes Mejer[i] som var kirurg og i Sandefjord i 1746. Det er nemlig der man finner henne i forbindelse med sønnens dåp[ii] 7 mai 1746. Daniel var født 5 samme måned, og fikk fadrene Præste-Konen Anna Magdalena Flors; J. Fr. Wiwike Kemler i prestegården; Simen Olsen; og Hans Knudsen Hellewad fra Sandefjord.

Familien de ble ikke lenge i Sandefjord men er allerede sommeren efter på Norderhov. Der ble sønnen Niels døpt[iii] 2 juli 1747. Fadrene var [NN] Engebretsen; Dorthe [NN]; Lars [NN]; Mad Hvidt; og Jomfr. [NN].

Og noe mer er ikke kjent om kirurgens kone, Sara Nielsdatter Brun.






[i] 1746-6 Johannes Mejer
[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1746, side 35.
[iii] Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Norderhov, Ministerialbok nr. 3 (1740-1757), Kronologisk liste 1747, side 90.

torsdag 28. januar 2016

1746-6 Johannes Mejer

Chirurg Johannes Mejer dukker opp i Sandefjord i anledning sin sønns dåp[i] 7 mai 1746. Daniel var født 5 samme måned, og fikk fadrene Præste-Konen Anna Magdalena Flors; J. Fr. Wiwike Kemler i prestegården; Simen Olsen; og Hans Knudsen Hellewad fra Sandefjord.

Johannes Mejer var gift med Sara Nielsdatter Brun[ii] – ingen av dem har, foreløbig, noe klart opphav, og hvornår de giftet seg er ukjent.

Uansett: de ble ikke lenge i Sandefjord men er allerede sommeren efter på Norderhov. Der ble sønnen Niels døpt[iii] 2 juli 1747. Fadrene var [NN] Engebretsen; Dorthe [NN]; Lars [NN]; Mad Hvidt; og Jomfr. [NN].

Og noe mer er ikke kjent om kirurgen Johannes Mejer.



[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1746, side 35.
[ii] 1747-7 Sara Nielsdatter Brun
[iii] Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Norderhov, Ministerialbok nr. 3 (1740-1757), Kronologisk liste 1747, side 90.

onsdag 27. januar 2016

1746-5 Mette Malene Christiansdatter

Mette Malene ble døpt[i] i Sandar kirke 14 mars 1737. Hun var født en uke tidligere og fikk fadrene Madame Kirsten, Sr Hans Christensen fra Sandefjord; J. Fr. Johanne Kjelman, Sandefjord; Anders Schrader, Sandefjord; Christen Olsen; Sandefjord; og Stud. Augustin Flor fra Prestegården.

Foreldrene var skoleholderen Christian Cassius[ii] og Dorthe Elisabeth Ulrichsdatter Hassel[iii]: de hadde giftet seg før en gang i 1741 og hadde kommet til Sandefjord fra Thorstrand før en gang i 1743. Der bodde de noen år – og så ble de borte igjen, alle tre.




[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1746, side 34.
[ii]  Se 1746-3 Christian Cassius
[iii]  Se1746-4 Dorthe Elisabeth Ulrichsdatter Hassel

tirsdag 26. januar 2016

1746-4 Dorthe Elisabeth Ulrichsdatter Hassel

Dorthe Elisabeth Ulrichsdatters opphave er nokså mørklagt som følge av manglende kilder. Men det synes rimelig klart fra ulike opplysninger at foreldrene var Ulrich Hassel og dennes kone Anne Else.
En genealogisk webside[i] oppgir at Dorthe Lisbeths mor var født Stockman, og at Dorthe selv var født i 1710, men ingen kilder er oppgitt.

En liten metodologisk notis som advarsel om det som følger: slik skifteregistrene er konstruert er det usikkert om de som er ført opp som «arvinger» faktisk er i live, eller er tatt med som følge av behovet for å vise en vei til neste generasjon, som kanskje er for unge til å opptre som selvstendige rettssubjekter, og derfor ikke er nevnt.

Dorthe Elisabeth giftet seg før eller i løpet av 1741, det året er hun nevnt som konen til Christian Cassius[ii] som da var skoleholder i Thorstrand ved Larvik. Dorthe Lisbeth Ulrichsdatter Hassel var søster av Hans Adam Hassel som var bosatt der i byen. Det går frem av et skifte[iii] efter Hans Adam der hun er blant arvingene. Det ser ut til at Hans Adams og Dorthe Lisbeths far er død på denne tiden, for mens moren, Anne Else, er ført opp som arving er faren ikke – det er derimot Anders Hermansen, som betegnes som stefar. Det var flere søsken: Blandina Maria; Anna Christina; Ulrich Anthon; Ole; Ian Abraham. I tillegg finner man en farbror som også heter Ulrich Anthon, samt en svoger, Christopher Erichsen Schiøt som er skomaker i Larvik.

Christian Cassius opphav er ukjent. Bjørgulv Lien, et essay i serien Kulturminner[iv], skriver om ham:

«I 1743 opptrer en Christian Cassius, "en fattig skoleholder og ei leveret Angivelse, ganske forarmet og ussel". Noe mer vet vi ikke om ham, heller ikke hvilken rolle han spilte. Kan hende var han lærer ved skolen i Sandefjord istedenfor klokker Hillerslev, kan hende var han omgangsskolelærer i Sandar, eller kan hende drev han privat undervisning. Vi må nemlig regne med at private skoler hele tida ble drevet parallelt med den mer offentlige.»

I 1743 var nok Christian Cassius nokså nyankommen i Sandefjord, for et skifte[v] efter svigerinnen Blandina Uldrichsdatter Hassel i 1741. Her nevnes han som Christian Cascus og beskrives som «skoleholder» i Torstrand, altså i – mer eller mindre – Larvik.

Hvorom allting er, så dukker paret opp i Sandefjord 14 mars da datteren Mette Malene ble døpt[vi] i Sandar kirke. Hun var født en uke tidligere og fikk fadrene Madame Kirsten, Sr Hans Christensen fra Sandefjord; J. Fr. Johanne Kjelman, Sandefjord; Anders Schrader, Sandefjord; Christen Olsen; Sandefjord; og Stud. Augustin Flor fra Prestegården.

Det eneste glimtet man får av Christian Cassius i Sandefjord efter dette er, som anført, at ahn blir omtalt som skoleholder i Sandefjord tidlig i 1746.

Det er ikke sett noe mer til disse tre menneskene i Sandefjord efter dette. Men tatt i betraktning hva Bjørgulv Lien[vii] kan fortelle om den videre utvikling is skoleholdet i Sandefjord, kan det vel ha vært så som så med Cassius karriere der:

«1748 ble det holdt borgermøte i Sandefjord, der i tillegg til overinspektøren og presten også byfogden i Larvik var med. Sistnevnte deltok trolig for at det skulle bli ordnet opp i situasjonen som hadde oppstått i samband med skolefundasen av 1743. Det ble vedtatt å tilsette Georg Laurentius Mandahl som lærer, foreløpig for tre år. Lønna var 51 riksdaler i året, som soknepresten og sju av borgerne gikk sammen om å betale. Han skulle dessuten spise på omgang hos bidragsyterne. I tillegg skulle han motta rentene av Tidemans legat på 300 riksdaler.»

Hverken Christian eller Dorthe Lisbeth var, nødvendigvis, døde. De dukker opp igjen i forbindelse med skiftet[viii] efter hennes mor i 1756. Der er Dorothea Elisabeth Ulrichsdatter Hassel ført opp som arving, mens Christian Casseus er «andre». Her er det forøvrig en merknad om Dorothea om at «relasjonen til avdøde ikke nevnt; g.m. Christopher Schiøt» – men dette kan knapt være riktig medmindre Christian var død og hun var gift påny. Men det er ikke funnet noen merknader om dette i de kildene som er tilgjengelige.

Og så forsvinner Dorthe Elisabeth ut av historien.


[ii] Se 1764-3 Christian Cassius
[iii] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000608277
[iv] Lien, Bjørgulv: Skolen for allmuen i Sandefjord på 1700-tallet, KULTURMINNER; Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord, Gruppe 10.3, våren 1996; https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1996c.html
[v] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000607403
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1746, side 34.
[vii] Lien, Bjørgulv: Skolen for allmuen i Sandefjord på 1700-tallet, KULTURMINNER; Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord, Gruppe 10.3, våren 1996; https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1996c.html
[viii] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000609518

mandag 25. januar 2016

1746-3 Christian Cassius

Christian Cassius opphav er ukjent. Bjørgulv Lien, et essay i serien Kulturminner[i], skriver om ham:

”I 1743 opptrer en Christian Cassius, "en fattig skoleholder og ei leveret Angivelse, ganske forarmet og ussel". Noe mer vet vi ikke om ham, heller ikke hvilken rolle han spilte. Kan hende var han lærer ved skolen i Sandefjord istedenfor klokker Hillerslev, kan hende var han omgangsskolelærer i Sandar, eller kan hende drev han privat undervisning. Vi må nemlig regne med at private skoler hele tida ble drevet parallelt med den mer offentlige.”

En liten metodologisk notis om advarselm om det som følger: slik skifteregistrene er konstruert er det uikkert om de som er ført opp som ”arvinger” faktisk er i live, eller er tatt med som følge av behovet for å vise en vei til neste generasjon, som kanskje er for unge til å opptre som selvstendige rettssubjekter, og der ikke er nevnt.

I 1743 var nok Christian Cassius nokså nyankommen i Sandefjord, for et skifte[ii] efter svigerinnen Blandina Uldrichsdatter Hassel i 1741. Her nevnes han som Christian Cascus og beskrives som ”skoleholder” i Torstrand, altså i – mer eller mindre – Larvik.

Men gift var han altså – med en Larviks-pike. Av den grunn er det ikke påvist når og hvor ekteskapet kom til, men konen Dorthe Lisbeth Ulrichsdatter Hassel var søster av Hans Adam Hassel som var bosatt der i byen. Det går frem av et skifte[iii] efter Hans Adam der hun er blant arvingene. Det ser ut til at Hans Adams og Dorthe Lisbeths far er død på denne tiden, for mens moren, Anne Else, er ført opp som arving er faren ikke – det er derimot Anders Hermansen, som betegnes som stefar. Det var flere søsken: Blandina Maria; Anna Christina; Ulrich Anthon; Ole; Ian Abraham. I tillegg finner man en farbror som også heter Ulrich Anthon, samt en svoger, Christopher Erichsen Schiøt som er skomaker i Larvik.

En genealogisk webside[iv] oppgir at Dorthe Lisbeths mor var født Stockman, og at Dorthe selv var født i 1710, men ingen kilder er oppgitt.

Hvorom allting er, så dukker paret opp i Sandefjord 14 mars da datteren Mette Malene ble døpt[v] i Sandar kirke. Hun var født en uke tidligere og fikk fadrene Madame Kirsten, Sr Hans Christensen fra Sandefjord; J. Fr. Johanne Kjelman, Sandefjord; Anders Schrader, Sandefjord; Christen Olsen; Sandefjord; og Stud. Augustin Flor fra Prestegården.

Det eneste glimtet man får av Christian Cassius i Sandefjord efter dette er, som anført, at ahn blir omtalt som skoleholder i Sandefjord tidlig i 1746.

Det er ikke sett noe mer til disse tre menneskene i Sandefjord efter dette. Men tatt i betraktning hva Bjørgulv Lien[vi] kan fortelle om den videre utvikling is skoleholdet i Sandefjord, kan det vel ha vært så som så med Cassius karriere der:

”1748 ble det holdt borgermøte i Sandefjord, der i tillegg til overinspektøren og presten også byfogden i Larvik var med. Sistnevnte deltok trolig for at det skulle bli ordnet opp i situasjonen som hadde oppstått i samband med skolefundasen av 1743. Det ble vedtatt å tilsette Georg Laurentius Mandahl som lærer, foreløpig for tre år. Lønna var 51 riksdaler i året, som soknepresten og sju av borgerne gikk sammen om å betale. Han skulle dessuten spise på omgang hos bidragsyterne. I tillegg skulle han motta rentene av Tidemans legat på 300 riksdaler.”

Hverken Christian eller Dorthe Lisbeth var, imidlertid, døde. De dukker opp igjen i forbindelse med skiftet[vii] efter hennes mor i 1756. Der er Dorothea Elisabeth Ulrichsdatter Hassel ført opp som arving, mens Christian Casseus er ”andre”. Her er det forøvrig en merknad om Dorothea om at «relasjonen til avdøde ikke nevnt; g.m. Christopher Schiøt» – men dette kan knapt være riktig medmindre Christian var død og hun var gift påny. Men det er ikke funnet noe merknader om dette i de kildene som er tilgjengelige.

Og så forsvinner Christian Cassius ut av historien.



[i] Lien, Bjørgulv: Skolen for allmuen i Sandefjord på 1700-tallet, KULTURMINNER; Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord, Gruppe 10.3, våren 1996; https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1996c.html
[ii] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000607403
[iii] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000608277
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1746, side 34.
[vi] Lien, Bjørgulv: Skolen for allmuen i Sandefjord på 1700-tallet, KULTURMINNER; Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord, Gruppe 10.3, våren 1996; https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1996c.html
[vii] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000609518

søndag 24. januar 2016

1746-2 Mari Pedersdatter

Mari så dagens lys 15 februar 1746 og ble døpt[i] 18 samme måned. Hun fikk navnet Mari – som moren – og fadrene Madem: Petronelle Sandberg; Sørine Christensdatter; Guttorm Knudsen; Borge Andersen; og Andreas Gjerdtsen – alle fra Sandefjord.

Foreldrene var Peder Olsen[ii], en smed, og Mari Jensdatter[iii] de :» trolovet seg med Mari Jensdatter 27 januar 1742. Kausjonistene var Halvor Hansen Elgesem og Henric Jahnsen Grubbestad. Vielsen[iv] fant sted 30 mars 1742.

Første barn var en pike som kom til verden 9 og ble døpt[v] 11 januar 1743. Dette var Cathrine. Så ble det Else Maria som ble født 15 og døpt[vi] 18 desember 1744. Og, endelig, to år efter Mari, en sikkert efterlengtet sønn: Niels ble født 8 juli og døpt[vii] 10 samme måned i 1748. Niels levet ikke opp. Han døde litt over fire måneder gammel 27 november samme år, og ble begravet[viii] 1 desember 1748.

Nok en gutt kom til verden halvannet år senere, 24 februar 1750. Han fikk navnet Niels da han ble døpt[ix] 26 samme måned.

I 1762[x] finner man Peder Olsen, Maren Jensdatter og sønnen Niels i hus nummer 38 i Sandefjord. Ingen av de andre barna er nevnt.

På denne tiden var Mari allerede konfirmert[xi] – det skjedde 21 søndag efter trefoldighet i 1761, da hun var omkring 15 år. Hun er ført opp som nummer 3 av de 27 pikene i kullet. Sammen med de 21 guttene var de 48 ungdommer for presten dette året.

Og noe mer er ikke, for tiden, kjent om Mari.




[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1746, side 34.
[ii] Se 1762-115 Smed Peder Olsen
[iii] Se 1762-116 Maren Jensdatter
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1742, side 154.
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1743, side 25.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1745, side 30.
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1748, side 41.
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1749, side 220.
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1750, side 46.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-48
Permanent bildelenke: 
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650454.jpg
[x] Se Ekstraskatt 1762-1768 for Larvik by med Langestrand og Sandefjord, http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/124/pt00000000108847
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Konfirmerte 1757-1763, side 138.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-141
Permanent bildelenke: 
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650547.jpg