Christopher, eneste overlevende sönn av skipsrederen
Wilhelm Hvidt[1],
ble födt 13 og döpt[2]
20 mars 1780, sönn av Sr Wilhelm Hvidt og Cathrine Maria Jensdatter Holche;
fadrene var Madme Pernille, Christopher Wejers; Jomfr
Margrethe Jensdatter Holch; Msr Hendrich Wejer; Msr
Ole Holch; og Msr Hendrick Kiäriti[?] – alle, tilsynelatende,
fra Sandefjord.
Christophers mor var Cathrine Maria Holck[3] og han var den yngste av en flokk der söstrene var i flertall.
Christopher vokste opp i Sandefjord og ble konfirmert[4]
18 söndag efter trefoldighet i 1795
Christopher Hvidt giftet seg, 25 aar gammel, med Anna
Wilhelmina Rosenkilde. Vielsen[5]
fant sted i Stavanger Domkirke tirsdag 26 juli 1803, efter kongelig allernaadigste
bevilling. Anne Wilhelmine var da den 23 aar gamle, eldste, datteren av
kjöpmannen Börge Rosenkilde og dennes kone Anna Wilhelmine Nyrup i hus nummer
464 beliggende i Strandgaten i Stavanger. Det maa ha värt et velstaaende hjem:
foruten familien – syv personer med stort og smaatt – var der 10 tjenere og en ” Contoir betient”[6].
I og med at Christopher Hvit er beskrevet som skipper
i folketellingen i 1801 maa han ha tilbragt aarene efter konfirmasjonen i 1795
baade som sjömann og som ”student” – lärt seg navigasjon, kjöpmannskap og saa
videre, men det er ikke funnet noe dokumentarisk belegg for dette.
Carl Rogstad, i sin artikkel Christopher Hvidt – Sandefjords fremste mann under og etter
Napoleonskrigene[7]
forteller at ”Som et av de få barn på stedet, fikk Christopher sin undervisning
hjemme av privatlærer. Faren innså at den nye tid krevde større kunnskaper. Han
fulgte skikken blant de bedrestilte kjøpmenn og redere, og sendte Christopher
som ung mann til forretningsforbindelser i utlandet hvor han kunne få erfaring
og språkkunnskaper, og skape nye kontakter.
Vi vet ikke så mye om Christophers utenlandsopphold.
Antakelig har han oppholdt seg i flere land - han snakket fransk og engelsk
flytende. Men helt sikkert er det at han ikke bare skapte et grunnlag for sin
senere rederivirksomhet, men at han også mottokk varige kulturelle
påvirkninger.”
Rogstads artikkel er noksaa utfyllende, og kan med
fordel konsulteres av den som er interessert i Christophers videre karriere:
oppgang, nedgang, og ny suksess.
En datter, Katrine-Maria ble födt 14 april 1809 og
döpt 16 juni samme aar; fadrene er temmelig vanskelig aa tyde men det kan se ut
til at de innbefatten Madame Krogh; Jomfru [?],; Gneeralmajor von Krogh;
Löytnant Jens Grönvold og [?]. Catrine Maria ble konfirmert[8]
18 söndag efter trefoldighet i 1825, det vil si, 2 oktober og efter
overhöringen ble hennes ”Dom angaaende Kundskab og Opförsel” avsagt: ”meget vel”.
Margrete Marie kom til verden 1 september 1813 og ble
döpt[9]
ti dager senere; da hun ble konfirmert[10]
18 söndag efter trefoldighet – 10 oktober – 1830 ble faren titulert ”Consul”.
Datteren Anne Catrine ble födt i 1815 og saa dagens
lys 22 august det aaret, daapen[11]
var 26 oktober og fadrene ble madame Andersen; Jomfru Olsen; Wilhelm Olsen;[?]
; og Christian Waale.
Christopher Hvidt var en samfunnsengasjert mann – han
var, ifölge Rogstad, frimurer - som ved siden av offisielle oppgaver ogsaa tok
seg tid til individuelle initiativer: da en stortingsmann og sorenskriver Ingelbrecht
Knudssøn döde i 1826 ble det flere steder i landet, efter Trondhjemsk ledelse,
samlet in penger til de efterlatte og til et minnesmerke. 200 speciedaler
sendte Christopher, bestaaende av 60 som han hadde samlet inn ved aa sirkulere
en innsamlingsliste stilet til ”mine medborgere i Sandefjord” og resten – maa
man anta – fra sin egen lomme[12].
Konsul Christopher Hvidt döde 2 og ble begravet[13]
8 januar 1862.
[1] Se 174 Wilhelm Hvidt
[2] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2
(1733-1788), Fødte og døpte 1780, side 132.
[4] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3
(1789-1814), Konfirmerte 1795-1796, side 239.
[5] Kildeinformasjon: Rogaland
fylke, Domkirken i Stavanger, Ministerialbok nr. A 6 (1783-1815), Ekteviede
1803, side 171.
[6] Digitalarkivet, 1801-telling for 1103 Stavanger, http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f18011103&gardpostnr=403&personpostnr=2044&merk=2044#ovre
[7] Rogstad, Carl: ”Christopher Hvidt; Sandefjords fremste mann under og
etter Napoleonskrigene.”; Utgitt av Sandar Historielag, Sandefjord, i serien
”Kulturminner”, Gruppe 10.5, våren 1995; tilgjengelig gjennom http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995b.html
[8] Kildeinformasjon: Vestfold
fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Konfirmerte 1825, side 268.
[9] Kildeinformasjon: Vestfold
fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1813, side 165.
[10] Kildeinformasjon: Vestfold
fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Konfirmerte 1830, side 282.
[11] Kildeinformasjon: Vestfold
fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1815, side 9.
[12] Tittel Samling af Erindrings-Blade henlagte paa
Storthingsmand og Sorenskriver Ingelbrecht Knudssøns sytten-aarige Grav
Navn Knudssøn,
Ingelbrecht
Knudssøn, Hakon Wilhelm
Knudssøn, Hakon Wilhelm
Publisert Kristiania
, 1843
Språk Norsk
(bokmål)
Omfang 160
s.
Andre opplysninger Redigert av Hakon Wilhelm Knudssøn
Redaktørens navn under forordet
Omslagstittel: Erindrings-Blade paa Storthingsmanden, Sorenskriver Knudssøns Grav
Redaktørens navn under forordet
Omslagstittel: Erindrings-Blade paa Storthingsmanden, Sorenskriver Knudssøns Grav
Omtalt/avbildet Knudssøn, Ingelbrecht
Kilde for
metadata Bibsys
[13] Kildeinformasjon: Vestfold fylke,
Sandar, Ministerialbok nr. 9 (1862-1871), Døde og begravede 1862, side 97.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1263&idx_id=1263&uid=ny&idx_side=-109
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018030109.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1263&idx_id=1263&uid=ny&idx_side=-109
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018030109.jpg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar